Fan fan, det skulle varit du

Denne sangen gjør meg så utorlig nostalgisk. Får en helt rar følelse inni meg når jeg hører den. Kan se for meg og nesten føle hvordan jeg sitter der om 10 år og tenker tilbake på "tapt kjærlighet" fra ungdommen. Enten fortsetter jeg å være fri og singel mens jeg ser alle vennene mine gifte seg, få seg stasjonsvogn, hus, bikkje og barn. Alle tingene jeg har ledd av og sier jeg aldri vil ha. Eller så ender jeg opp slik selv. Uansett er jeg sikker på at jeg kommer til å sitte der og tenker tilbake på den ene jeg aldri fikk, den ene jeg så gjerne skulle fått en sjans med. Kanskje det blir "Klaus" - det tror jeg. Eller kanskje det blir han jeg gir slipp på nå, eller kanskje han jeg møtte på storbyferie. Kanskje det blir hun som fikk meg til å forstå at jeg er bifil. Hvem vet? Sangen gjør også at jeg får mer lyst til å gripe sjansen når jeg har den. Og den gjør at jeg håper jeg ikke har ødelagt sjansene mine. Jeg håper jeg ikke blir ulykkelig.

Fast jag inte sett dig på så länge
Tänker jag på dig ibland
Fick jag spela om partiet
Fick jag chansen en gång till
Fast det var så kort romans
var det nåt jag borde ha förstått
Såna chanser kommer en gång bara
Aldrig att dom kommer två
Fanfanfan det skulle varit du
Fanfanfan det skulle varit du

You were never supposed to mean this much to me pt. II

Well, det var utrolig pinlig i begynnelsen. Nå er det bare kjipt. Forrige gang han var hjemme på besøk var det pinlig den første timen ca. så var alt som før. Denne gangen er det noe som ikke stemmer... og det suger litt. Kan godt hende det er like greit, i og med at han reiser. Det er allikevel kjipt. Vi snakker nesten ikke når vi er sammen, ingen av oss vet helt hva vi skal prate om. Han er så utrolig usikker på seg selv og på meg at det gjør meg også usikker. Og da får vi jo ikke til noe. Vi har kyssa, men ikke noe mer. Klarer det bare ikke. Ah, dette er så kjipt. Den tida når man innser at noe fantastisk bra er i ferd med å dø ut er forferdelig. Vil så gjerne holde igjen på det gode, vil så gjerne at det skal være perfekt igjen. Men det var jo ikke perfekt noen gang, og nå er det bare et veldig fint minne. Tror jeg.

You were never supposed to mean this much to me

Imorgen kommer han hjem. Han kommer tilbake hit og skal være her i flere uker. Pause i studiene. jeg vet ikke hva som kommer til å skje. Jeg er en meget ærlig person - liker best å si ting som de er, liker best at andre sier ting som de er og jeg er ekstremt dårlig til å holde ting hemmelig. Dessuten liker jeg ikke overraskelser og ser ikke helt poenget i hemmeligheter. Siden sist har jeg hatt sex med to andre gutter. En jeg møtte på ferie som faktisk ble svak ganske for, og min gamle flamme Klaus. Han har alltid blitt sjalu på Klaus - med god grunn. Jeg pulte Klaus da vi ble kjent. Jeg tok jomfrudommen til Klaus den første kvelden vi var på flørter'n. Hva faen, jeg vet. Uka før jeg dro på ferie bestemte vi oss for å ta en slags "pause" i det forholdet vi egentlig ikke har. Han lurte på om det bare var fordi jeg ville ha frie tøyler og pule rundt på tur, jeg sa nei. Allikevel klinte jeg med han ene vi bodde hos og pulte han andre. Falt egentlig litt for ham, og. Wow. Men ja, han kommer ihvertfall hjem imorgen. Jeg vet ikke hva jeg føler, og jeg gruer meg litt. Samtidig blir det jo deilig å se han igjen, er jo glad i fyren. Er så usikker. Kjenner jeg meg selv rett klarer jeg ikke holde noe hemmelig og forteller ham alt. Hodet og hjertet mitt sier egentlig at han er best uvitende. Ignorance is bliss. Men om noen hadde holdt noe slikt skjult for meg hadde jeg aldri tilgitt dem. Prøver bare å huske at ikke alle verdsetter ærlighet like høyt som meg. Burde jeg fortelle, burde jeg holde kjeft? ahh. Lurer også så veldig på om følelsene kommer til å være de samme og om jeg kommer til å bli helt heartbroken igjen når han reiser. Jeg visste ikke hva hjertesorg var før han dro fra meg. Faen.

Ikke så ille

Folk blir litt satt ut når jeg sier: "mamma har kreft". Jeg blir litt satt ut selv, om noen jeg prater med sier: "xxxx har kreft". Ho Yasmin har gått gjennom litt de siste åra, sier de. Jeg har slitt litt de siste åra, tenker jeg. Men faen... ifølge kreftforeningen får hver tredje nordmann en kreftdiagnose i løpet av livet. Noen verre enn andre. Det er faktisk ikke så jævla spesielt og unormalt, det burde ikke være så tabu. Men uansett hvor mange som får diagnosen er det like forferdelig trist, vanskelig og urettferdig hver gang.

Ser forresten at noen har havnet på bloggen vår etter å ha googlet "perfekt kuk", spenstige greier.

Julebord

Han er ca. like høy som meg, kanskje litt lavere. Gutter skal helst være litt høyere. Han er litt lubben - og stolt av det. Kanskje komplekser for høyden som han tar igjen i vekta? Han snakker en dialekt jeg noen ganger har problemer med å forstå, og jeg mobber ham for det. Han har rødlig skjegg og hår (ligner egentlig forstyrrende mye på han jeg har skrevet om her), og det hender han bruker caps. Jeg h-a-t-e-r caps. Han ser veldig søt ut når han ler. Jeg er ikke så glad i søte gutter. Han er kollegaen min.

Allikevel klarer jeg faen ikke la vær å se på ræva hans når han bøyer seg ned for å finne frem noe på jobb. Jeg trives godt de gangene vi er nødt til å jobbe ved siden av hverandre, tett oppi hverandre, helt inntil hverandre. Når den store rumpa mi er i veien og han tilfeldigvis kommer nær den på vei en eller annen plass. Det verste er når jeg skal ta handleposer eller noe fra kassaskuffen...den er liksom plassert i perfekt kuk-høyde. Jeg har ofte strøket kollegaer ufrivillig på låret på jakt etter en handlepose, og det samme gjør de med meg.

På julebordet var det jobb som spanderte alkoholen. Vi fikk alle en update på hvem som hadde dame/type og hvem som ikke hadde. Han og jeg hadde ikke. Det ble slutt mellom han og dama gjennom flere år for under et år siden, han ble heartbroken, men nå har han visst kommet seg videre. Det gjør ihvertfall ikke så jækla vondt lengre.

Jeg må innrømme at jeg ble litt gira når han spurte meg om nachspiel. Klokka var ikke mer enn 3, og jeg var full og i verdens beste humør. Men han bor helt på andre siden av byen, og ikke faen om jeg gadd å gå hjem på morgenkvisten. "Du kan jo bare sove hos meg?" sa han.

Hjernen vant denne ganga, og jeg gikk dit planen var. Et par morsomme nattameldinger ble det, og vi traff hverandre igjen på jobb på mandagen. Jeg fortsetter å glane på ham og nyte den tilfeldige touchinga. Julebordet har bare gjort at alle på jobb har blitt enda bedre kjent med hverandre. Blir nok fler fester med den gjengen i nærmeste fremtid, ja! Så får vi bare se hva som skjer. Flørting med en mindre sexy kollega... kanskje ikke min aller beste idé?

Tonight's gonna be a good night

Yup, synker så lavt at jeg siterer Black Eyed Peas. Idag skal vi ut og feire bursdagen til ei goood venninne. Drikke bort alle sorger og bekymringer, kanskje ta en liten fredspipe også :) Ha en herlig helg! Karpe Diem!

Cancer everywhere

Mamma har besøk av ei venninne. Mannen hennes har kreft. Kreft av typen ligger-hjemme-og-har-så-vondt-at-jeg-heller-vil-dø-men-jeg-skal-aldri-gi-opp-kreft. De snakker om hans kreft. Og de snakker om mammas kreft, som er litt mer blir-slapp-og-kjip-og-må-opereres-et-par-ganger-i-året-men-så-lenge-det-ikke-sprer-seg-går-det-bra-kreft. Kreft kreft kreft. Jeg orker faen ikke høre på det her. Gjemmer meg på rommet med musikken på øret!

(PS: Googlet "kreft" og "cancer" for å finne et passende bilde til dette innlegget. Anbefaler ikke å gjøre det samme. Der forsvant faen meg matlysten også.)

Kreft og sånn

I  romjula da jeg var 15 år fikk jeg vite at mamma hadde kreft. Etter det har vi vært gjennom mye, som familier med syke familiemedlemmer gjerne er. Det har vært sykehusopphold, legebesøk, ambulanser, cellegift, hårtap, tårer, frustrasjon, sinne, glede, mye uforutsigbarhet og mye usikkerhet. Jeg har vært usikker hele livet, de siste årene har jeg vært veldig usikker. På meg selv, på livet, på familien og spesielt på mamman min. Diagnosen har ikke bringt oss nærmere, nesten tvert imot. En kreftdiagnose er en berg- og dalbane der du har bind for øynene, du vet aldri tid den  lange oppoverbakken, den skarpe svingen eller bratte nedoverbakken kommer. Det verste er at du bare blir hevet på den, spent fast i en vogn og vet aldri tid du kan gå av, eller om du blir kastet av.

Nå er det flere år siden mamma fikk diagnosen. Flere år med opp- og nedturer. Det var en opptur for ca. ett år siden, da det hadde gått en lang stund uten tilbakefall. De faste kontrollene hun går til er som å måtte opp til eksamen uten å ha sjans til å lese på forhånd. De gir svar på om hun kan gå et par måneder til som "frisk", eller om hun må inn på sykehuset. Etter 5 år med vellykkede kontroller kan hun bli erklært frisk. Ifjor trodde jeg vi var ett år på vei, vi trodde det bare var 4 år igjen. Legene hadde sagt det; mest sannsynlig får du ikke tilbakefall. Det gjorde hun selvfølgelig i vår. 5 nye år.

Det er så vanskelig å takle en slik situasjon. Det er ingen fasit på hvordan du skal takle det, ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre. Om du reagerer der og da med hyl og skrik og fortvilelse, så er det OK. Låser du deg inne og vil sitte for deg selv med tankene dine, så er det OK. Dytter du det vekk og prøver å fokusere på andre ting, er det OK. Ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre, for ingen vet hva som er rett for deg. Jeg prøver å takle dette på min måte. Helt siden første gang hun fikk diagnosen har jeg oppfattet de fleste av mine venner som ganske dårlige støttespillere. Selvfølgelig er det vanskelig å vite hva en annen person går igjennom når man ikke har opplevd det samme selv, men folk må prøve å ha litt forståelse. Det kan være slitsomt å være venner og "hobbypsykolog" for en som sliter, men noen ganger må man prøve å finne ut hvor mye vennskapet er verdt. Jeg har lært mye om hvem som er mine ekte venner etter at mamma ble syk.

Jeg har eksamen imorgen, mamma hadde idag. Og hun strøk. Nye operasjoner, nye spørsmål, nye sykehusbesøk, nye ting å grue seg til. 5 nye år. Idag burde vi egentlig ha feiret at det bare var 3 år igjen.

Heldigvis er det ikke en veldig livsfarlig krefttype. Hun har vært nære døden, mest fordi legene failet. Så lenge de gjør det de skal går nok dette bra. Men selv om det går bra så går det jo jævlig dårlig. Kreft er et ord som kan ta overhånd over en hver sosial sammenkomst, samtale, tanke. Kreft suger.

Faiiiiiiil

Klaus var på besøk her om dagen. Og vi faila. Bigtime.

Det var utrolig deilig å se ham igjen. Vi har hatt litt dårlig kontakt, ting gikk liksom ikke helt som planlagt da vi begynte å kalle vennskapet vårt for "friends with benefits". Jeg fant meg en annen i sommer, han hooka opp med x'en... alt ble liksom litt sånn rart.

Vi har hatt planer om å finne på noe sammen lenge, men forskjellige ting har kommet i veien. Jeg har egentlig vært litt pissed på ham for han har gitt meg litt inntrykk av at det ikke er "friends with benefits", men bare benefits - skjønner? For min del er vennkapet vårt det viktigste, sexen er et pluss. Jeg gav han beskjed om at hvis han ditchet meg denne gangen gadd jeg ikke mer.

Han møtte opp, vi catchet up, så film, drakk vin og koste. Det var deilig å ligge helt inntil ham mens han koste meg. Det var ikke før film nr. 3 gikk mot slutten at han beveget hånden ned mot buksekanten min. Derfra gikk det temmelig raskt. Han fikk hånda ned i buksa mi, og i løpet av det neste minuttet var knappen åpen og smekken nede. Jeg snudde meg bort fra TVen og kyssa ham. Fyyy faen så digg. Han har jo de deiligste leppene. Det ble heftigere og jeg foreslo snart at vi heller gikk inn på soverommet - bedre plass der. Klæra kom av ganske raskt. Han er digg. Ahhh. Og han er blitt mye bedre enn de andre gangene vi har pult. Det skulle ikke så mye til før jeg ba ham om å ta på kondom, jeg går nemlig ikke på pilla for tida. Fuck det.

Selve sexen var helt OK - ikke det beste, men bare det at det er han jeg har sex med gjør det helt fantastisk. Da han skulle trekke seg ut etterpå skjedde det fantastiske. Kondomen satt ikke lengre på kuken! :D Jeg begynte å le en litt panisk latter mens fyren så ut som om han var i sjokk. "OK, ikke se nå", sa jeg, og fisket gummi ut av fitta. Digg. Lakenet var flekkete og vått, det så heldigvis ut som om mesteparten hadde havnet der. Det neste jeg sa var "såeeehh, angrepille!". "Har du?", spurte han. Det hadde jeg ikke. Heldigvis er han ikke så drittsekk som han noen ganger virker som, og tilbød seg å bli med meg på apoteket og betale for den.

Resten av kvelden ble jo litt klein, kan du si. Vi satt og hørte på musikk, og pratet om alt og ingenting. Jeg spurte ham hvordan kidsa våre ville se ut. Han lo ikke like mye som meg av den tanken. Fyren synes ikke det var så veldig komisk - jeg prøvde å ta det med et smil. Jeg prøver å ta det meste med et smil. Det som skjer, det skjer, og det er ikke så mye vi kan gjøre med det (bortsett fra angrepille. Heheheh). Han var redd for fremtiden sin. Barn er ikke en del av den, ikke de nærmeste årene ihvertfall. Det er faen ikke en del av min fremtid heller. Det er så vilt å tenke på - et nytt liv, liksom. Som vi to skal ha ansvar for. Vi som egentlig ikke kjenner hverandre så godt, oppdra et barn sammen? Tviler på det. Så nå sitter jeg bare å venter på Tante Rød. Vanligvis er hun ikke min beste venn, nå vil jeg bare bli ferdig med det. Blir nok en tur på helsestasjonen i løpet av de neste ukene, ja!

Det morsomme er at dagen før hadde jeg, Irirs og mamma en diskusjon om abort. Om det at allerede fra unnfangelsen skjer, så er faktisk alt bestemt. Øyenfarge, kjønn osv. Jeg klarer liksom ikke helt å se på det som et barn så lenge det bare er en liten celleklump inni meg, uten noen utseendemesside tegn på at det er et menneske. Vi får bare se hva som skjer.

(Les mer om mitt forhold til Klaus her og her).

Space cakes!

Space cakes, special brownies, cannabis foodz, hash cookie, pot brownie, bud brownie - kjært barn har mange navn?

Jeg ligger på sofaen og hører på P3 mens jeg kikker gjennom bilder fra en tur jeg var på i sommer. Det ene bildet viser mitt reisefølge - bleik i huden med store, røde, blodsprengte øyne. Han lå rett ut på sofaen i flere timer og var så dårlig at jeg var på nippet til å ringe ambulanse. Fyren tåler ikke hasj.

Jeg, derimot, jeg elsker hasj. Og dette var første gangen jeg hadde spist det istedet for å røyke det. Fy faen, mann! S t o n e d out of my mind. Vi hadde vært på butikken og handlet inn digg mat, og jeg hadde med meg under 1g bønne. Veldig lite, men det var nok. Vi koste oss med deilig middag. Vinen ble spart, vi visste allerede at han ikke tåler å mixe hasj og alkohol. Han har nemlig vært utfor "bad trip" før. Jeg brukte god tid på å smelte bønna i smøret... det luktet herlig og fikk en rar, brun farge. Han blanda sammen brownies, etter det han selv påstår er verdens beste oppskrift. Halve kaka med bønnesmør, halve uten. Mens vi stappet i oss middagen stod kaka i ovnen, og den fikk hvile litt på kjøkkenbenken før vi heiv innpå. Det rare var at den sida med bønne faktisk så anderledes ut fra den uten. Vi spiste et par stykker hver, og kaka var faktisk ganske digg. Den smakte ikke særlig hasj, så det funker for dem som ikke liker smaken eller ikke vil røyke.

Tiden gikk og vi var litt skuffa. Jeg visste jo at det tok lengre tid å få effekt av å spise det, men fuckings to timer? For det var da det skjedde. Nøyaktig to timer gikk, og vi var long gone. Jeg satt å spacet på TVen og veggen bak den, mens han lå på sofaen. Alt gikk rundt for ham, han ble overfølsom for lys og stressa noe verre. Jeg har sett folk i den tilstanden før, har vært der selv også. Det er ikke pent, liksom. Jeg slukket alle lys og trakk for alle gardiner, selv om jeg følte meg for stoned til å løfte beina. Så satt jeg meg for å passe på ham - babysitting. Etter et par timer fikk jeg ham inn i senga, og jeg satt våken til han sovnet. Da jeg våknet dagen etter var jeg fortsatt stoned, han følte seg heldigvis bedre.

Skulle ønske han ikke hadde bad trip denne gangen, for det ødela liksom litt for min rus. Istedet for å nyte det fullt ut måtte jeg passe på ham. Jeg var fy faen så redd... kjipt å måtte ringe ambulanse og fortelle hva vi hadde bedrevet denne kvelden. Det skal definitivt gjentas da - bare med noen jeg vet tåler det, forhåpentligvis min kjære Iris :)

PS: Klikk på bildene så får dere opp litt oppskrifter og diverse:)

HEIA TREKANT!

Her finner dere episode 2 av NRKs program "Trekant":

Vi digger det!!!

Skjønner virkelig ikke alle klagene programmet får. Det lærer ikke ungdom at det ikke finnes grenser - det lærer ungdom at sex er spennende! Og at man ikke trenger være så selvhøytidelig, man kan faktisk le av sex. Hvem lærte egentlig noe av seksualundervisningen på ungdomsskolen? Helsesøster viser stensiler av kjønnsorganger, alle får prøve ås ette på kondom og aturfaglæreren blir flau. Jeg sier ut med seksualundervisningen - inn med trekant :D

Sexy, hva faen er det?

Han var sexy. Han er det. Jeg liker egentlig ikke ordet "sexy". Det høres bare så dumt ut, det er liksom et ord som har blitt veldig misbrukt og hardt voldtatt. Allikevel bruker jeg det, fordi noen ganger tenker jeg bare at folk er sexy. Egentlig bruker jeg ordet "hot" oftere. Whatever, han her var ihvertfall det. Vi kaller ham Willy. Ikke fordi Willy er et himla sexy navn, men jeg hadde på meg "finn-Willy/find Waldo" genseren min den dagen jeg møtte ham. Tror jeg. Det er egentlig ikke så jækla viktig! Poenget med dette innlegget er at Willy ikke er den diggeste fyren jeg har møtt. Han er på min egen høyde (liker dem best litt høyere), han har lite hår (liker best rufsete dagen-derpå sveis), øynene er små og han ser litt gal og intens ut på bilder. Vi møttes da jeg og Iris var på en ukes storbyferie. Han var en venn av en venn, og vi havnet på diverse konserter og barer sammen. Det endte også med at vi dro hjem til ham etter vi hadde vært ute, fordi han bodde sentralt og bra. Etter en hyggelig kveld sovnet min kjære Iris i sofaen og vennen vi besøkte (la oss si han heter Matthew) sovnet i en stol, klokken var rundt 4 om natta. Jeg hadde merket en viss kjemi mellom Willy og meg, men jeg hverken kunne eller hadde særlig lyst til å "ta den helt ut" denne kvelden. Det endte med at vi satt og pratet på rommet hans et par timer.

Jeg merket ikke hvor raskt tiden gikk, diverse rusmidler får skylda for det. Vi snakket om personlige meninger, film, musikk og kunst. Helvetes nerdesnakk for noen - porno for meg. Haha. I vinduskarmen hadde han en ensom cannabisplante, hyllene hans var fylt med bra filmer og musikk jeg elsker, på veggene hang det Dalí og enda bedre; plakater med politisk budskap og plakater fra demonstrasjoner han har vært med på. Vi kikket oss faktisk gjennom et par bøker også. Willy, Matthew og vennene deres vanker nemlig i det mest radikale og opprørske ungdomsmiljøet i denne storbyen, og de har vært med på store og små demonstrasjoner. Slikt blir det bilder,  avisoppslag og bøker av. Og det er her dette med sexy kommer inn; jeg synes det er så vilt sexy med mennesker som står opp for sine meninger. Folk som tør å diskutere og stå for det de tror på, så lenge de har saklige argumenter ofc. Jeg oppdaget dette for ca. 1/2 år siden, på tiden jeg holdt på med han her. Han har aldri vært redd for å si meg imot i en diskusjon, og jeg blir jo helt våt i trusa av det. X'en min var en push-over uten like, fulgte strømmen og hadde ingen individuelle tanker. Det orket jeg bare ikke, og han orket ikke at jeg var så egenrådig og ikke klarer holde kjeft om mine meninger. Willy viste meg et bilde en av de største avisene i landet hadde tatt av en dings han og Matthew hadde laget, som var helt fremst i demonstrasjonstoget. Jeg skjønte ikke helt hva det skulle forestille, hvorfor det var fremst i demonstrasjonen eller hvorfor avisa synetes det var hilma fett å ta bilde av det - men det var jo omtrent som om han skulle ha vist meg kuken sin. Haha.... neida... men altså. Det er digg. Klokka rakk å bli 7 før vi sovnet, selvfølgelig i hans seng. Jeg la meg med ryggen mot ham og han holdt rundt meg, koste og kyssa. Tante rød var på besøk på siste dagen så noe hankypanky ble det ikke denne natta. Heldigvis ble det flere netter i byen, men det kan jeg heller fortelle om i et annet innlegg ;p

Q: hva er sexy for deg?

(For ordens skyld: bare et illustrasjonsbilde fra google.)

Å kysse/å spise...

...er ikke det samme!

Fler enn meg som har tenkt på dette? Flere ganger når jeg har rota rundt med folk har jeg opplevd å nærmest bli spist opp. Og det er rett og slett lite behagelig og tenner meg ikke. Turn-off, kalles det. Noen har kyssa meg akkurat som om de spiser en pølse fra Narvesen - skjønner? Slafser litt og tygger, liksom. Skulle bare mangle om de hadde pølseånde. Jeg har opplevd å bli slikka skinnende ren i ansiktet, nesten så jeg ikke trengte sminkefjerner om kvelden. Og så har vi dem som omtrent ikke tør bevege leppene og oppfører seg som om de ikke har tunge. Jeg ser på meg selv som en OK bra kysser. Har ihvertfall aldri fått høre noe annet! Iris er en god kysser. Vi kysser alltid når vi er på fylla og i godt humør. Iris har veldig myke lepper, mmmh digg. Den beste jeg har kyssa er nok x'en. Han hadde store lepper. Vi snakker hvit mann med negerkjeft, liksom. Og han hadde piercing i underleppa. mmmmmm. Han kunne kysse, han.

God kyssing er det b e s t e som finnes,
dårlig kyssing er det verste.
Jeg elsker å kysse,
when it feels good <3

Høst

Ah - det er skikkelig høst nå. Masse farger på løvet som henger litt på trærene og ligger litt på bakken. Jeg elsker høstlufta. Den er liksom kald og deilig. Ikke bitende kald som den kan være om vinteren, men bare god. Elsker å ta på meg gode sokker, den varme jakka mi og er stooort skjerf og gå ute i høstlufta med noe bra musikk på øret. Kjenne at jeg får kalde roser i kinna selv om jeg er varm i hele kroppen.
Jeg savner sommeren litt også. Jeg savner festivallivet, å løpe rundt i sommerkjoler, lettkledde mennesker, shorts og bikinier, båtturer, heite turister, håpløse turister.
Og jeg gleder meg til vinteren. Treffe familien i juleferien, dra på fjellet og stå på brett, hyttetur med venner, skiturer i nærområdet, kakao inne i sofaen.
Jeg digger årstidene :)

Vi er kanskje ikke så gode til å blogge. Tror vi begge mista gnisten litt. Det var gøy i begynnelsen - men med få kommentarer og lite kontakt med andre bloggere ble det kjipere. Men for all del, jeg blogger ikke for å få lesere. Jeg bare skriver i vei fordi jeg liker å skrive, og jeg elsker å se tilbake og lese ting jeg har skrevet. Det får meg til å huske bedre :) Nå skal jeg skjerpe meg. Om vi blir flinke til å skrive kan det jo hende folk vil lese.

Breakupsex

På den tida jeg og x'en gjorde det slutt (tok et par uker..) hadde vi fortsatt sex. Helt ok, til tider veldig bra sex. Jeg var ikke så himla eksprimentell på den tida, litt dårlig selvbilde og selvtillitt får ta skylda for det. Jeg husker siste ganga vi hadde sex. Altså fysisk samleie, vi hadde nemlig "seksuell omgang" etter det og. Vi lå i senga hans i det lille rommet han hadde i det stoore huset deres. De var en stor familie, derfor et stort hus. Og det var alltid noen hjemme, og aldri noen som banket på, derfor ble vi ofre for flere pinlige episoder. Denne dagen fikk vi heldigvis være alene. Vi varmet som vanlig opp med klining og handjobs, før han lå naken oppå meg. Etter et par minutter i misjonæren (jeg elsker misjonæren) snudde jeg meg rundt, la meg ned på magen og han la seg oppå.

Jeg er ikke så fan av analsex - inni der trenger ikke noe så digg som en kuk å oppholde seg - så han tok meg som vanlig i det riktige hullet. Og fy faen så digg det var. For hvert støt ble jeg dyttet lengre og lengre mot kanten av senga, og måtte holde meg fast for å ikke ramle ut. Det er seriøst den deiligste sex-stillinga. Mmmmmmh. Er fortsatt stor fan av den. Det er digg for gutten (blir nemlig ganske trangt) og digg for jenta (treffer riktige punkter). Hvis han i tillegg klarer å tenke på mer enn én ting av gangen kan han snike en hånd fremover, og du har orgasmegaranti. Denne stillinga er faktisk den eneste jeg får orgasme i, mens vi har samleie... liksom kuk-i-fitte. Ellers må det alltid hender eller tunger til etter at gutten har kommet. Fyren jeg holder på med for tida digger og denne stillinga... faktisk har jeg ikke hatt sex med noen som ikke har likt den.

fra Cosmopolitan.com's illustrasjoner av sexposisjoner
Q: Har du en favorittstilling? Digger du denne like mye som meg? 

Golden jacket

Her kommet et innlegg som hverken hander om sex eller hasj. Det hander om mote! Eller, jeg er egentlig fan av sitatet "style - not fashion". Jeg synes mote er et fasinerende fenomen, og følger litt med. Selv om jeg ikke kler meg i latest fashion, er det spennende å lese om og få inspirasjon fra bilder. 

Tidligere i sommer fikk jeg med meg at gull skulle komme i høst, og jeg ble temmelig happy. Jeg eeelsker gullfarge på klær, selv om jeg egentlig aldri bruker det. Stilen til "Serena van der Woodsen" er fet, og hun har en awesome fin gulljake. En sånn skulle jeg hatt! Desverre har jeg ikke sett noe til disse gull-klærene i butikken.

Det er kanskje litt harry og glam, og man kan ikke være redd for å skille seg ut om man bruker en slik... men fy faen så hot det kan være!

Å høre bestevennene dine pule

Det var vår, det var fest, alkohol og stææsj.

Med dette følger som oftest hardcore flørting og kåte folk. Iris og jeg var temmelig brisne, Jonas (les mer her og her) og eh "Klaus" (Iris insisterer på at jeg kaller ham Klaus...) hadde delt en J og var i god form. Vi var på fest og praten gikk. Vi 4 er gode venner fra før, og det var naturlig at vi hang sammen. Alle de andre skulle på byen, vi valgte å ta turen hjem til Jonas. Det endte med at jeg og Klaus lå på noen madrasser og klinte (vi hadde en liten greie på gang) mens Iris og Jonas forsvant opp på en hems. De har nemlig en liten historie som fucking good friends.

Mens jeg og Klaus var god inni det, fy faen så digge lepper han har, la vi merke til at det etterhvert ble stille i samtalen oppe på hemsen. Klininga vår ble heftigere, det var definitely touching både her og der. Plutselig la vi merke til det. De der oppe rota. Skikkelig. Vi hørte slimete smaskelyder fra kyssinga deres, og etterhvert noen "mmmhhm" og "oooh" fra Iris. Vi hørte hvordan de bevegde seg rundt, og hvordan det ble heftigere og heftigere. Klaus og jeg kniste litt, før vi fortsatte med vårt. Vi holdt jo tross alt på med noe av det samme. Etterhvert tok det mer og mer av der oppe, og vi ante ikke helt hva vi skulle gjøre. Gå ut? Be dem slutte? Jeg var jo egentlig glad for at mine kjære venner fikk seg noe, så jeg ropte "hold kjeft" og "please demp dere??" et par ganger, og lot det gå som det gikk. Og det gikk visst. Lydene og bevegelsene ble etterhvert mer intense, så Klaus og jeg fikk en idé: vi fant frem hans MP3, tok hver vår plugg og satt noe heavvvvy musikk på fult volum. Heldigvis har han ikke verst musikksmak. Det reddet oss litt. Å høre dine venner pule, uansett hvor digg begge er, er rett og slett litt turn-off når du selv ligger og roter med en heit fyr. Det at vi var beruset gjorde bare at jeg ikke gadd å bry meg så mye.

Senere spurte Klaus om hvorfor jeg var så avvisende den kvelden. Jeg vet ikke, kanskje fordi min bestevenninne og min bestekompis, altså mine to aller beste venner, lå og pulte noen meter fra meg??

Det beste brødet jeg vet om, er morrabrød

Forrige torsdag, tilbringte jeg dagen med min kjære. Jeg ankom byen i 4 - tiden, og var spent der jeg satt med viten om at han bare var to minutter unna. Været var grått, det kunne regnet og tordnet, men humøret mitt kunne ikke knuses av noe. Tente røyken, telte ned sekundene før han var der og prøvde å roe nervene. Jeg satt der helt i min egen verden (as usual), da leppene mine plutselig ble omsluttet av de varmeste og mykeste leppene jeg noengang har kjent. Det var ham. Jeg smilte fra øre til øre, kan tenke meg jeg så temmelig teit ut. Jeg smiler aldri slik, med mindre jeg er forelsket. Vi beveget oss oppover i gatene, og blikket mitt klarte virkelig ikke å slippe synet av ham. Han er så fin. Smilet hans. Det som sier at det er meg han tenker på, øynene hans som uttrykker hvor godt han liker meg.

Jeg var pottesulten, klarer ikke å fungere normalt uten mat, så da bar det til nærmeste restaurant. Jeg bestilte den BESTE pizzaen jeg har smakt noensinne. Det er liksom den og patza'en til Yasmin og meg. Biffstrimler og ost, toppet med bernaise saus. MUUUUNCH. Det tror jeg var det beste måltidet jeg har hatt med noen. Vi snakket om ALT. Fortalte ham ting jeg nesten ikke forteller til noen, nettopp fordi jeg har problemer med å betro meg til noen. Men med ham, føles alt så rett. Det var deilig.

En pizza og to glass hvitvin senere, var vi på vei til en kompis av ham. Vi skulle bli POTTEFJERNE. Etter 10 minutter gange godt og vel, var vi der. Ble møtt av en svææær røyksky da vi kom inn, og jeg fant meg selvfølgelig den feiteste katten noensinne å kose med. Elsker katter. Jævla bra dyr. Vi røykte et par j's, før han dro meg inntil meg og satte igang med noe heftig tounge - on tounge action. Tok meg sekunder før jeg ble sprengkåt, og enda kortere tid før han var det. Elsker å kline når man er stein. Mmmmh. Sånn fortsatte vi, å tease hverandre.

Etterhvert tok vi turen hjem til der han bor, han bor med to av mine beste venninner. Tre timer og et par joints senere, la vi oss. DØDTRØTTE.

Jeg våknet igjen, av at han kysset meg i nakken. Kjente hvor hard han var, bare det gjør meg helt vill. Han begynte å ta på meg, slik ingen andre kan. Det er akkurat som om han kjenner kroppen min, vet hvor alle de rette knappene er. Han trengte seg inn i meg, bakfra. Og jeg nøt det. Elsker følelsen av at han fyller meg opp, mh. Jeg kastet ham rundt, satt meg oppå ham, og red ham som om det var det siste jeg noensinne kom til å gjøre. Han NØT det, mildt sagt. Stønnet, sa navnet mitt utallige ganger, og uttrykket hvor godt det var om og om igjen. Tok ham bare et halvt minutt, så kom han. Elsker sexen vår. Den er så digg. Har ikke møtt noen andre jeg har større seksuell kjemi med, det er så digg. Morrasex is da shit!

Munch!

Ah. Munchieees. Noen ganger er det så syykt digg med mat og godteri, chips og is, og brus. Jeg snakker ikke om når man er utsultet, jeg snakker ikke om lørdagskvelden, jeg snakker ikke om "that time of the month". Jeg snakker om munch. Når man har røyka seg en god J, kjent den deilige følelsen og blitt rolig i kropp og sinn... da slår det inn. Sulten. Den er bunnløs, fy faen så sulten man kan bli. Jeg kan putte i meg mer enn dobbelt så mye kalorier i løpet av de timene jeg er stein, som jeg vanligvis får i meg i løpet av en hel dag

Om Munch/munchies i Urban dictionary: 

When you eat a lot after you've been high for a few minutes. When you have the munchies you are generally NOT HUNGRY. It's more like... eating feels really, really good. Imagine feeling like you've never eaten before. Sometimes things will taste like something totally different. Imagine everything tasting like the best-tasting thing you ever ate in your life.

En kveld var jeg, Iris og Jonas (som du og kan lese om her) ute en tur i sentrum her vi bor. Avtalen var å finne en bra spot, kose oss der og så skulle vi overnatte hos Jonas. Vi gikk en tur rundt et vann som ligger i en skog bak huset Jonas bor i. Temmelig idyllisk. Det var mørkt og ganske kjølig, en sen lørdagskveld om høsten. Vi lette lenge etter en bra spot, men alt var enten for offentlig eller for sugent. Vi endte opp ikke mindre enn på toppen av en fjelltopp med utsikt over hele byen. Vi følte oss som kongen(e) på haugen. Tanken på at hvem som helst kunne se oss var ikke så viktig. Vi lighta spliffen, og god damn det var bra shit! Jeg tror det er det er noe av det beste jeg har røyka. Vi trakk inn, blåste røyken i hverandres munn, viste at vi var glade i hverandre på flere forskjellige måter, kikka opp på den stjerneklare himmelen og filosoferte over tid, liv og rom, om det fantes levende vesner på andre kloder, jeg klarte å innbille meg selv og de andre at Jonas sin fot var ca. en meter lang og at han gikk med sandaler. Det var jo selvfølgelig en liten misforståelse. Etter en stund bar det hjem til Jonas, og vi la oss godt til rette på noen madrasser på gulvet. Og der kom munchen. Så heftig. Heldigvis hadde vi hver vår chipspose, og godt var det. Vi lå der i det som må ha vært minst en time. Rett ut på gulvet, med hendene i hver vår chipspose. De eneste gangene vi utvekslet ord var når vi spurte "bytte chipspose?" "ja."

Så tragisk kan det bli. Jeg kan også nevne en gang på festival da jeg muncha så mye at jeg kasta opp to ganger bak teltet, eller da Iris kastet opp noe som var helt identisk med den smeltede isen som stod igjen etter munchinga vår.

Så... jeg burde kanskje ha et poeng/moral med dette innlegget? Jeg forstår jævlig godt hvorfor marihuana/cannabis blir brukt som behandling for folk som vil opp i vekt, lider at dårlig apetitt, underernæring og spiseforstyrrelser.

Pææærty

Vi er nå i ferd med å bli temmelig brisne på vin, danser til Wild Cherry på Iris' rom, skal snart ut og treffe Jonas (les: joint/hasj), så bestille taxi og uuuuut! Ha en kong helg!!

Never fade away

Iris spurte meg tidligere idag om hva jeg føler for en fyr som jeg har holdt på med det siste halvåret. Jeg skal prøve å svare på ihvertfall noe av det jeg føler for ham: savn.

You could be my unintended
You could be the one I'll always love 
 I'll be there as soon as I can 
 But I'm busy mending broken 
pieces of the life I had before


Denne sangen hørte vi på i bilen på vår første date, og det var den som gjorde meg interessert i Muse. På forhånd: Sorry for alle klisjéene i denne teksten, og sorry for det følelsesmessige vraket jeg er når jeg skriver den. Store deler av denne teksten ble skrevet rett etter at han dro fra meg, og i sånne situasjoner skriver jeg alltid og det blir alltid ekstremt følsomme, teite tekster.


Da han dro følte jeg meg så ille at jeg ikke helt klarer sette ord på det. Jeg kan ikke huske å ha følt meg så sinnsykt nedfor som det jeg gjorde da. Han dro fra meg, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke følt halvparten av dette for noen gutter jeg har “mista” før. Han her er spesiell. Han er en sykt chill fyr, veldig avslappet, snill, hyggelig, fin og søt. Jeg liker mennesker som tør å vise at de bryr seg om andre. Han ler av de dumme vitsene mine, passer på meg når jeg er så rusa at jeg ikke kan ta vare på meg selv og sover i bittesmå enkeltsenger med meg bare for å holde rundt meg. Og jeg gjør gjerne det samme for ham. Også er han så fin! Jeg har alltid falt for de spinkle guttene, han her er mer kraftig. Altså ikke feit (æsj, feite gutter), men han er ikke et vandrende skjelett med sener der der burde vært muskler. Øynene hans er nydelige. Blå øyne kan være så kjedelige, mens hans får jeg aldri nok av å se på. De er på en måte litt gylne, og de ser både triste og glade ut på en gang... vanskelig å forklare. Han har sånne fine smilerynker rundt dem som gjør at han ser så imøtekommende ut. 

Min kjekke, snille, fine, morsomme, teite, skjønne gutt. Som har startet på en mange år lang utdannelse langt borte fra der jeg er og har planlagt å være. ÅÅH. Jeg vil holde armene mine rundt den myke overkroppen hans, legge kinnet mitt inntil hans skjeggete ansikt, stryke ham over hele overkroppen, ta på den digge rumpa hans og klø ham på ryggen med neglene. Og jeg vil så gjerne kysse ham igjen, hele tida. På de litt tørre leppene, kjenne at skjegget skraper meg litt på haka, kysse ham med lukket munn og med åpen munn, kjenne lukta som jeg bare kan kjenne mens vi kysser. 


Dagen før han dro satt vi utenfor og pratet og så på stjernene (klisjé). Der ute klarte jeg ikke å holde meg lengre. Jeg hadde vært på gråten hele dagen, og da kom det ut. Heldigvis var han der for å holde rundt meg. Etter det klarte jeg ikke slutte å grine. Vi sov sammen, selv om ingen av oss egentlig klarte å sove. Han sa at han ikke klarte å se på meg en gang, uten at tårene rant. 

Han skulle reise tidlig om morgenen, og jeg klarte nesten ikke se på ham da han dro. Jeg sa lykke til, at jeg kom til å savne ham, at jeg var glad i ham... alt han allerede vet. Han sa at jeg ikke aner hvor mye han kommer til å savne meg. Da jeg var hjemme bare grein jeg så høyt at de som sov i etasjen under våknet og kom for å trøste meg. Alt fikk meg til å grine. Jeg klarte såvidt å komme meg på jobb den kvelden. Jeg hadde så vondt, jeg vet ikke hvordan det kan beskrives. Tanken på å legge meg uten ham, våkne uten ham... det er helt ille. Enda verre er det å tenke på at jeg ikke skal treffe ham i det hele tatt fremover. Han skal ikke hente meg med bilen, vi skal ikke kjøre rundt i flere timer uten mål og mening, snakke om filosofiske og usaklige temaer, ikke spise mer is, ikke ligge i senga og prate til vi sovner, ikke fler dates, ikke mer fantastisk sex, ikke fler teite filmer.


Jeg hater å savne folk. Bare det at han ikke svarer på en melding en kveld er nok til å ødelegge nattesøvnen min. Han skal ha sitt liv i der, og jeg skal ha mitt her. Vi kommer selvfølgelig til å treffe hverandre innimellom, vi har jo et vennskap i bunnen av alle følelsene. Jeg vet ikke hva jeg driver med, jeg vil jo ikke ha kjæreste og jeg vil helst pule rundt på randoms og oppleve hele verden.  Men akkurat nå vil jeg ikke ha noen andre, jeg vil ikke være med noen andre, jeg vil ikke være noen andre sin og jeg klarer ikke tenke på noen andre.


Samtidig er det kanskje like greit. Om vi hadde blitt sammen hadde det uansett blitt slutt en gang. Jeg vil heller at vi går fra hverandre nå, som vi fortsatt er venner, glade i hverandre og alt det der. Vi prater sammen, har fortsatt sex når vi treffes og begge er forelsket. Hvem vet hva fremtiden vil bringe, liksom.

Hold you in my arms

I just wanted to hold you in my arms

Far away

I'll never let you go

if you promise not to fade away

Never fade away

Sånn. Ferdig med følelser og klisjéer, nå har jeg fått det ut. Så kan jeg heller satse på morsomme historier i Stoner-boka og juicy eller awkward sexhistorier  :D

Friends with... Awkwardness?

Jeg skal nå dele med dere en av de særeste sexdrømmene jeg har hatt. Jeg var ute i en tettpakket skog, trærne og buskene stod så tett at det var nærmest umulig å bevege seg fremover. Etter noen timer med trasking, kom jeg til et svært drivhus midt i ingenstedsland. Nysgjerrige meg skulle selvfølgelig utforske denne spennende kuppelen av glass.

Da jeg hadde kommet meg inn, var det like varmt som i regnskogen. Palmer, kokosnøttrær, gress, blomster, det så nesten ut som Edens hage, så fint det var der. Alle fargene og duftene slo meg nesten overende av overveldelse, det føltes fantastisk. Føltes nesten som om jeg hadde røyka den feiteste jointen i historien. Jeg beveget meg innover i drivhuset, frem til jeg stoppet ved en kjempesvær dobbelseng. På denne senga, lå da en kompis av meg (som bare er en kompis, vel og merke) naken. Om dette hadde skjedd i virkeligheten, hadde jeg nok løpt min vei ellerno. Han er ikke så verst av utseende eller noe, han er bare en person jeg virkelig ikke kunne tenke meg å ha sex med. Men nå er det jo snakk om en drøm, der det ikke finnes grenser innen fantasien. Han lå der, klar som et egg, og jeg tenkte ikke over det engang, jeg bare GJORDE. Snek meg oppover mot senga, som en sulten panter. Følte meg som kongen av verden. Jeg kastet meg over ham, han rev av meg klærne, og vi endte opp i en smørje av overkåthet. Han gikk ned på meg, og jeg (takk gud for det) klarer å føle alt av smerte og nytelse, kjenne lukter og smaker, følelser når jeg drømmer. Jeg kom i drømmen. Etter det, var det hans tur. Jeg teaset ham, LENGE. Kysset og småbet på alle de riktige stedene, før jeg til slutt omsluttet kuken hans med leppene mine. Han kom nesten bare av det, så jeg hoppet opp på ham, og red ham. Red ham som om verden skulle gå under, det var fantastisk. Vi kom på likt, ikke én, ikke to, men tre ganger. Etter det våknet jeg, våt som faen med hendene mellom bena. En digg måte å våkne på, selvom det var FOR sært. Merker det hver gang jeg treffer ham, er litt... Pinlig? Glad han ikke vet.

My telephone, m-m-my telephone!

Sex over the phone

You know I like it

Sex over the phone

You know I need it

Sex over the phone

Come on and give it to me baby

Sex over the phone

"Sex Over the Phone" by The Village People - watch more funny videos

Jeg og x'en hadde egentlig nettopp gjort det slutt. Eller, jeg hadde fortalt ham at følelsene mine ikke var de samme og at vi egentlig ikke hadde sjans i havet. Han ble lei seg, veldig følsom (PMS anyone?), grein litt og skrev noen forferdelig romantiske sangtekster til meg som Iris og jeg fortsatt ler av den dag idag. Kall meg kald, men faen... sangtekster? Seriously?

Anywaaay. Det var et slags avstandsforhold, vi traff hverandre i helgene, ferier og noen ganger ellers. En kveld satt vi som vanlig og pratet på telefon, da samtalen etterhvert dreide seg mer og mer inn på temaet sex. Vi hadde mistet jomfrudommen til hverandre, og hadde et mer enn OK sexliv. Jeg var fortsatt litt sjenert og usikker, så den riktig store eksprimenteringen ble det aldri. Denne kvelden var en av de der vi gikk litt "over streken". Samtidig som vi pratet på tlf hadde vi skudd på pcene og så hverandre på webcam. Han maste og maste om boobflash, og til slutt gav jeg meg. Jeg følte ikke A/B cupen min var mye å skryte av, men han likte det han så. Streite tenåringsgutter gjør som oftest det om det er pupper de ser. Jeg ville også se noe, så han kledde mer og mer av seg. Til slutt lå vi der nakne begge to, og helt sinnsykt kåte. Problemet var de 8-10 mila som skilte oss. Jeg begynte å ta på meg selv, og han fulgte etter. Jeg hentet min lille, men gode vibrator og kjørte på. Dirtytalk er ikke min sterke side, men det gikk som det gikk i telefonen. Han tente heftig på å se meg onanere på cam og kom etter å ha runket for meg i noen minutter. Det er første gangen vi har kommet samtidig, litt ironisk. Jeg tente egentlig ikke så mye på det han sa eller på å se ham ta på kuken sin, men det gikk jo for meg og. Telefonsex/nettsex er nok ikke min greie, og det blir nok ikke gjentatt med mindre jeg blir helt desperat.

Lost in translation

Oki... her kommer en historie om skikkelig, skikkelig pinlig sex.

Jeg har en god "venn" som ikke er norsk. Vi har kjent hverandre i flere år, men bare møtt hverandre et par ganger. Ellers har vi flørtet MASSE over nett/tlf. Jeg bestemte meg for at det var på tide for å treffes igjen, og reiste avgårde for å være på en ukes besøk hos min utenlandske loverboy. Det var selvføgelig deilig å se ham igjen, men litt pinlig. Begge visste hva begge følte for hverandre, men når man treffes for første gang på flere måneder etter å ha flørtet overdrevent på nett, da er det bare ett ord som passer - awkward.

Da vi var hjemme hos ham bar det inn på rommet for å se film. Vi lå tett inntil hverandre under dyna, koste og kyssa litt mens vi glante på tven. Det var deilig å endelig få kysse ham, som jeg hadde drømt om så lenge. Desverre var ikke kysset og klininga heeelt topp, og verre skulle det bli. Dagen gikk og kvelden kom. Faren hans var også kommet hjem - loveboyen bodde nemlig ikke alene. Etter et deilig måltid signert faren hans var det sovetid. Finally! Jeg stelte meg for natta på badet. Fint, men ikke for dristig undertøy, litt vannfast maskara (ville helst ikke se ut som et heroinvrak når jeg våkna dagen etter), parfyme og en ok hårfrisyre. Inne på rommet hans igjen fikk jeg en aldri så liten overraskelse. Loverboyen hadde tatt frem en madrass og lagt på gulvet til meg.
En madrass? På gulvet? Her må jeg ha gått glipp av noe. Iris og jeg hadde selvfølgelig pratet masse om dette besøket mitt, og begge var litt nysgjerrige på loverboys seksuelle erfaring. Ingen av oss hadde turt å spørre om han var jomfru (Iris er nemlig kompis med ham, hun og). Dette med madrassen fikk meg til å lure veldig. Skjer ikke at jeg sover alene på gulvet, tenkte jeg. Jeg fikk på meg noe mer anstendig, det ble bokser, t-skjorte og bh under. Trives best med å sove naken, men ville jo ikke skremme fyren. Jeg hinta litt til at jeg heller ville sove med ham i senga, og sånn ble det. Og det ene førte heldigvis til det andre. Vi koste, klinte og han ble hard. Han var ikke liten, det er faktisk den lengste kuken jeg har tatt på. Jeg ble mer og mer tent, gledet meg til å kjenne ham inni meg for første gang. Og det er her det pinligste kommer - jeg nevnte jo at han ikke er norsk. Og med dette kom språkproblemene. Jeg skjønte ikke så veldig mye, og under sex er man egentlig avhengig av å kunne si ifra om ting er bra eller ikke.
Sexen var helt ok i begynnelsen. Litt pinlig med første gang sammen, men etterhvert klarte jeg å slippe meg mer løs og nyte den over gjennomsnittlig lange kuken. Helt til han stoppet. ...what? Jeg skjønte ingenting. Kom han? Jeg kom ihvertfall ikke. Han så på meg med et litt spørrende uttrykk, alt ble litt pinlig og det skjedde ikke så mye mer. Derfor tenkte jeg at han hadde kommet, smilte "fornøyd" og vi la oss til å sove. Det rare er at jeg merket ikke at det ble vått noe sted, han gav ikke fra seg en eneste fornøyd lyd, ikke et eneste lite stønn. Jeg sovnet med et spørsmålstegn i panna, etter noe merkelig og ikke så altfor digg sex.
Dagen etter tok jeg mot til meg. Vi lå i senga og koste og pratet om masse rart, da jeg spurte om han hadde hatt sex med noen før. Jeg spurte faktisk rett ut: "du var ikke jomfru før igår, vel?". Svaret var: "Nei. Hvordan det, var det så dårlig?"
"He-he, neidaaa!" ehehehe.

Heldigvis ble sexen bedre i løpet av uka, men jeg må si jeg har opplevd bedre. Og dette beviser egentlig en ting: Størrelse er ikke alt!! Kommunikasjon er viktigere. Eller hva? :)

Dove Evolution

Gnoma litt rundt på nettet og kom over denne filmen.

- No wonder our perception of beauty is distortet.

Q: Hvordan er din selvtillitt? Hva synes du om redigering av bilder?

Love is in the air!

Dere vet når man har den følelsen der man føler at man svever på en sky? At uansett hva noen sier klarer man alltid å holde seg positiv? Tror det kalles forelskelse. Det er sånn jeg føler meg nå, hvertfall. Uovervinnelig. Ingenting kan ødelegge den deilige, bedøvende følelsen. Forelskelse. Det er et temmelig fint ord, og definisjonen av ordet er akkurat det man tenker når man hører ordet. ''A deep, tender, ineffable feeling of affection and solicitude toward a person, such as that arising from kinship, recognition of attractive qualities, or a sense of underlying oneness.'' Dette er da den ''fancy'' definisjonen av forelskelse. Hvis man bare definerer ordet overfladisk, blir det vel det stadiet før man elsker noen, er hvertfall det jeg tenker. Det er en deilig følelse. Befriende, på en måte. Er bedre enn å bare like noen, da føler man seg så usikker på følelsene sine. Er det noe mer, eller er det bare en følelse av at man trenger en person som er der for en på en måte ingen andre kan?

Men når man er forelsket, VET man. Man vet at den personen man tenker på hvert andre sekund, den personen som får blodet til å bruse hver gang man treffer hverandre, den personen som får sommerfuglene i magen til å gjøre opprør hver gang man kysser den, den personen som kan ta pusten fra deg hver gang du ser den, da vet man at man er FORELSKET. Jeg vet. Og jeg digger det. Det er så fascinerende, hvordan bare én person i hele verden kan fange ens oppmerksomhet 110%, hvordan man kan gi opp ALT for å være med den personen, hvordan bare en overdose av hormoner kan få en til å føle alt det. Det er overveldende, men befriende. Jeg har aldri vært så forelska som det jeg er nå, med ham så klikker alt perfekt. Har aldri opplevd en større seksuell kjemi med noen, og aldri følt meg så hengiven. Det er litt skummelt, men fy faen jeg digger det.

Q: Har du noen gang opplevd at du er forelsket, men følt at følelsene ikke er gjensidige?

Ah ah ah ah ah ah ah ah ah aaaaaaah

Serieorgasme. Jeg trodde jeg hadde opplevd det før, men jeg har plutselig fått en åpenbaring.

Igår kveld lå jeg og min kjære - uhm, la oss kalle ham Daniel - i senga og koste. Egentlig så vi film, men som oftest blir film i senga til kosing i senga, som blir til klining i senga som blir til ja.. you know the deal. Daniel sliter desverre med et kjipt og litt pinlig problem... det er ikke alltid han får den opp. Og noen ganger får han den opp, men så blir den "sliten". Det kan skje anytime, og igår skjedde det mens jeg red ham. Det var så fantastisk digg!! Vi hadde rota lenge, nesten en time, til vi ikke lengre klarte å holde fingrene av fatet. Han tok meg i misjonæren, før jeg dyttet ham rundt og satt meg opppå ham. Plutselig ba Daniel meg om å stoppe, og jeg ble jo helt "wtf, dette er jo digg?!". Den var slapp. Helt slapp. Vi koste og klinte, jeg runka og sugde... ingen reaksjon. Det var selvfølgelig skuff for oss begge, ikke særlig fun å være kjempekåt og ikke få det man vil ha... ihvertfall ikke når det (den) ligger rett foran deg, helt naken. Jeg prøvde å berolige Daniel, som selvfølgelig følte seg litt dum, og skuffa. "Vi tar det imorgen" sa jeg. mmmmmmorrasex.

Det var da jeg kom på en ting - bare fordi han ikke får den opp, betyr ikke det at ikke jeg kunne få meg noe :D Det var ikke vanskelig å få overtalt ham til å fortsette å fingre meg, og jeg sier bare åo emm ji. Det var d i g g. Etter noen minutter med digg kjente jeg at jeg kom. Og da skjedde noe av det sykeste jeg har vært med på. Etter orgasmen følte jeg liksom ikke at jeg var helt "ferdig", og før jeg rakk å tenke noe særlig mer kom jeg igjen. Og igjen, og igjen,og igjen. Jeg telte 7 før jeg bare gav opp og nøt det helt til den siste, intense orgasmen. Etterpå lå jeg bare der og kunne ikke røre en muskel. Det var som en overdose av hormoner, hadde bare en deilig følelse i hele kroppen. Det var omtrent som den følelsen man får når man har tent seg en feit J, tatt noen drag og plutselig kjenner rusen. Det prikker litt i bein og armer, og alt er bare så deilig og avslappet. Daniel er faktisk on his way akkurat nå, så jeg tror jeg skal lukke igjen pcen før han kommer. Og håper at jeg og kommer - ordspill< 3.

Q: Har du opplevd dette?

None of dem work for me

Ahh... eargasm.

Teksten til denne sangen er så bra.

None of these boys can dance
Not a single one of dem stand a chance
All of dem girls a mess
I've seen it all before I'm not impressed
None of dem get my sex
None of dem move my intellect
None of dem work for me
None of dem make me feel anything

I'm so bored in this town
Take me away from here
Play me some kind of new sound
Something true and sincere
I've got a little girl singing on repeat my head (oh-ho)
Take me far away from here

None of dem get my stands
None of dem do it like I can
None of these chicks got style
None of these drugs get me high
None of these beats are raw
None of these beats ever break the law
None of dem kicks go boom
None of dem bass lines fill the room

Noen ganger føler jeg det akkurat sånn. Jeg har lyst til å stikke langt bort, bort fra alt og alle. Ikke fortelle noen hvor jeg drar, bare forsvinne. Noen ganger blir jeg så utrolig lei av menneskene rundt meg, og menneskene her jeg bor. Jeg blir lei av jenter som tror de er digge, gutter som tror de har sjans, lærere som tror de har noe å lære meg, "venninner" som tror vi er BFs, folk som drikker seg drita hver helg og tror de har et fett liv. Kall meg overlegen, men jeg orker det bare ikke. Jeg trenger nye impulser. Play me some kind of new sound!


Q: Har du noen gang lyst til å bare gi fullt faen, og reise fra alt og alle?
Jeg tror alle føler det slik iblandt.

Love hurts

Ja. Da sitter jeg her, fem på halv tolv og tenker på det merkelige fenomenet kjærlighet. Av og til skulle jeg ønske jeg ikke følte kjærlighet, det er en jævlig følelse. Man har absolutt ingen kontroll på sine egne tanker, og det gjør en handlingslammet. Kjærlighet funker bare ikke rundt meg. Må ha sykt dårlig karma ellernoe, skjønner ikke hvorfor det aldri går.

Mitt første forhold, var rett og slett jævlig. Jeg var 14, usikker på meg selv, og falt da selvfølgelig for en 4 år eldre gutt. La oss kalle ham Ole. Vi hadde det fint, vi. Jeg elsket ham av hele mitt fjortishjerte, han var perfekt. Bortsett fra på noen punkter. Han var nemlig manisk depressiv, hvertfall i følge ham. Han holdt meg våken netter lange, da jeg mellom hikstene mine prøvde å snakke ham til fornuft når han snakket om selvmord. Morgendagen kom, og alt virket fint igjen, fra hans side. Dere kan jo bare tenke dere, hva dette gjorde med meg etter et par måneder. Han hadde fanget meg. I sitt manipulerende nett. Jeg levde og åndet for ham, gjorde alt for å ha ham her. Mistet kontakt med alle mine beste venner, jeg løy for og svek mine nærmeste. Så fikk jeg vite det verst tenkelige på den tiden. Han flørtet med bestevenninnene mine, den jævelen! Han som jeg hadde gjort alt for, bare kastet det bort som om det skulle vært en sliten fille. Verdenen min gikk i 1000 knas. Et par uker etter, slo han opp. Jeg trodde det kom til å være verdens undergang, men var på beina igjen dagen etter. Så mye betød han for meg, liksom. Jeg innså det ikke da, men etter en stund satt det ting i perspektiv. Hadde jeg virkelig elsket fyren, hadde det tatt mye lengre tid å komme over ham. Kanskje jeg aldri hadde kommet over ham? Men som sagt; jeg var 14 og ignorant. Gikk et par måneder, så var vi på'n igjen. Dere tenker kanskje at jeg ble sammen med fyren igjen? Herregud, synker ikke så lavt. Nesten. Vi var på det folk kaller dealer'n. Vi knullet som kaniner, i fotballmål, skogen, bussen, parker, you name it. Det var ikke bra sex, men jeg var en vilter 14 - åring. Sommeren kom, jeg dro på leir, og møtte en fyr der, la oss kalle ham Thomas. To dager gikk det før vi havnet i teltet. Han var perfekt, jeg syntes hvertfall det. Godt utstyrt var han, og til å være 17 hadde han peiling. Jeg hadde en deilig uke med ham. Frem til det tikket inn en melding på mobilen min. Det var fra Ole. ''Hej kjære, hvordan går det? Savner deg skikkelig masse, ville bare si at jeg gleder meg til du kommer hjem. Og ja... Jeg er forelsket i deg'' Hjertet mitt hoppet over et slag. Jeg fikk ikke puste. Jeg måtte bort. Så jeg løp. Løp fra han jeg hadde funnet meg der. Nå var jeg sikker. Jeg ville absolutt ikke ha noe mer med Ole å gjøre. Løp gråtende til ei venninne, hun trøstet meg, og hjalp meg gjennom helvetet da. Så jeg glemte Ole. Resten av leiren. Han jeg hadde funnet meg der hadde jeg jo selvfølgelig forelsket meg i. Og vi bestemte oss for å erklære oss kjærester. Jeg gjorde det jeg følte var rett da jeg kom hjem, og det var å avslutte alt med Ole. Skrev en lang melding om hvor drittsekk han hadde vært osv, nå var flisa snudd. Jeg dumpa ham. Vet ikke hvor trist han ble, alt jeg vet er at er glad jeg ikke har kontakt med drittsekken, og hadde guts til å gjøre det.

Q: Har du noen gang vært i et forhold du ikke har kommet deg ut av, og som har påvirket resten av livet ditt?

Å ta en jomfru

Heia! Siden Iris hiver seg på med en historie fra Stoner-boka med en gang, så tenkte jeg å starte med en sex-historie. Ikke en hvilken som helst historie, faktisk historien om da jeg tok jomfrudommen til duden jeg har hatt en crush på siden ungdomsskolen, og det pretty much sugde :)

La oss kalle ham.. eh, Klaus. Klaus var til å begynne med bare "han kjekke gutten i parallellklassen". Etterhvert ble han den kjekke vennen til bestekompisen min, og endelig min kjekke kompis. Jeg husker så godt tida på ungdomsskolen, som jeg for det meste brukte på å kikke på ham fra andre siden av skolegården. De få gangene vi hadde timer sammen klarte jeg ikke konsentrere meg om noe annet enn ham. Det kunne ikke falle meg inn å ta intiativ til å finne på noe sammen med ham, men om det var en plass hans skulle - filmkveld, fest, kafé - da kunne du banne på at jeg og var der.

Jeg hadde mine gutter gjennom disse åra. Det var nettkjæresten min, den utenlandske "leirkjæresten" og alle de forskjellige sommerflørtene som forsvant når bladene begynte å dale om høsten (oh, så poetisk. creds to me). Jeg hadde også et lengre forhold. Vi trodde vi hadde mye til felles, og trodde vi elsket hverandre. 1 1/2 år var vi kjærester, og hele tiden var jeg svak for Klaus.

Det er ca. et år siden det ble slutt med meg og kjæresten min. Klaus og jeg har hatt sporadisk kontakt, men jeg har visst å holde meg unna ham. Det finnes ingen andre jeg er så svak for. Singel og fri som jeg hadde vært det siste halvåret var jeg veldig keen på sex og eksprimentering, ONS og fylla. En gammel klassekamerat av meg skulle feire 18-års dagen sin med stor fest, ca. 50 inviterte, blandt dem Klaus. Jeg kom tidlig til festen og gledet meg til å se ham. Han så stunning ut, med halvlangt hår, mørke jeans, svart skjorte og en flaske rødvin i hånda. Jeg blir kåt omtrent bare av å se heite gutter i skjorte, mmm! Kvelden gikk med til drikkeleker, røyking på verandaen, og lettkledd dansing. I en samtale klarte jeg å få ut av Klaus at han hadde hatt følelser for meg på ungdomsskolen, og godt berusede meg fikk det for seg at vi måtte ha en serioustalk. Det bar inn på soverommet (smart move) der vi kunne være alene og prate. Prating ble til kosing, og plutselig kysset han meg. Klaus, som jeg hadde vært keen på i 4-5 år, kyssa meg. Midt på kjeften. Jeg kunne falt om død der og da. Det har lenge vært en spøk i venninne-gjengen om at noen må ta jomfrudomment til stakkars Klaus, og dere kan jo tenke dere til enden på denne historien. Av med lyset, av med trusa. Klaus var usikker, det var litt slemt å ha sex i bursdagsbarnets seng, mente ham. Men en kåt 18årig gutt er ikke så vanskelig å overbevise. Frem med et kodom fra RFSU, 5-6 jukk og så var det gjort. Jeg tok jomfrudommen til den fineste gutten jeg kjenner på 1/2min i fylla. Det neste jeg husker er å våkne opp toppløs, og en veldig klein dagen-derpå.

Q: Har du noen gang tatt noens jomfudom?

Fredspipe

Hei lesere! Dette er da mitt første innlegg, med andre ord; jeg er veldig spent på reaksjonene, og også på om det kommer til å bli lest. Som nevnt, er vi veldig liberale, og i dette innlegget skal jeg dele med dere en gang da jeg og tre andre røyket oss pottefjerne i skogen rett utenfor der vi bor.

Det var lørdag, en nydelig lørdag vel og merke. Solen strålte på himmelen, og varmet godt på kroppen når jeg gikk ut døren. Hadde snakket tidligere med en kompis av meg, la oss kalle ham Rune, om å treffe hverandre litt tidligere enn planlagt, siden de andre to var på jobb og ikke var ferdige før sent. Klokken var 7, og han hentet meg hjemme hos meg. En sprek kross - sykkel hørtes på flere hundre meters avstand, og det kriblet i føttene når jeg tenkte på hva som kom til å skje senere.

Det er så... Merkelig å tenke på at folk tror de kjenner meg, når de egentlig ikke har en anelse. Er få som vet at jeg røyker, og det er egenlig en ganske big deal. Hvertfall. Alt var pakket og klart, sovepose, kamera, røyk, stæsj, og selvfølgelig munch. Må aldri glemme munchen. Da er man screwed. Jeg grabba hjelmen idet jeg stormet ut døra, rakk såvidt å si hade til pappa. Satt meg på sykkelen, og så var vi avgårde. For en befriende følelse. Bare det å dra ut, er så deilig. Elsker natur og skog. 2 min og en kilometer senere, parkerte vi sykkelen og fortsatte opp i skogen til fots. 10 minutter med gåing og skravling om alt mellom himmel og jord, var vi der vi skulle være. The perfect spot. Vi skyndtet oss med å sette opp det megasvære teltet, som jeg hadde kjøpt på InterSport noen dager i forveien. Da det var gjort, var det på tide å rulle en. Vi klarte vel ikke å vente på de andre, dette måtte skje NÅ. 5 min. etterpå, sitter vi der. Så kommer vi inn på temaet indianerene, og da amerikanerene tok over områdene deres. Vi funderte over fenomenet fredspipe, og konkluderte med at det må ha vært hasj de røyket. Ikke rart hippiene bare spredte kjærlighet og fred. Vi funderte videre, over hva som hadde skjedd hvis amerikanerne satt seg ned og røykte med dem. Hvilken betydning hadde det hatt for utviklingen av historien? Ja. Sånn blir jeg når jeg røyker. Klarer å filosofere over ALT. Den dype samtalen vår blir brått avsluttet, da et skjærende skrik river gjennom skogen. Vi fikk jo totalt noia, og ringte de to andre, Jasmin og la oss kalle han siste Jonas. Jonas tok telefonen, og vi prøvdeå få rede på om de satt i bilen, eller om de var på vei. Det kan jo hende det var de som bare køddet med oss. Jonas var det ikke mye fornuftighet i, og det tok oss 5 minutter å finne ut av at de var på vei, men ikke så nærme som det skriket vi hadde hørt. Vi skrudde av mobilen, løp inn i teltet, og ventet til de andre kom. Dette er nok en av de gangene jeg har hatt så heftig noia.

Q: Har du noen gang prøvd hasj, og har du noen gang fått ordentlig noia?

Hey!

Vi er blomsterbarna Iris og Yasmin. Denne bloggen har vi laget for å skrive om våre liv, alt fra hva vi spiser til hvem vi puler. Vi er ganske liberale, open-minded... kall det hva du vil. Enjoy! :)