Ah. Munchieees. Noen ganger er det så syykt digg med mat og godteri, chips og is, og brus. Jeg snakker ikke om når man er utsultet, jeg snakker ikke om lørdagskvelden, jeg snakker ikke om "that time of the month". Jeg snakker om munch. Når man har røyka seg en god J, kjent den deilige følelsen og blitt rolig i kropp og sinn... da slår det inn. Sulten. Den er bunnløs, fy faen så sulten man kan bli. Jeg kan putte i meg mer enn dobbelt så mye kalorier i løpet av de timene jeg er stein, som jeg vanligvis får i meg i løpet av en hel dag
Om Munch/munchies i Urban dictionary:
En kveld var jeg, Iris og Jonas (som du og kan lese om her) ute en tur i sentrum her vi bor. Avtalen var å finne en bra spot, kose oss der og så skulle vi overnatte hos Jonas. Vi gikk en tur rundt et vann som ligger i en skog bak huset Jonas bor i. Temmelig idyllisk. Det var mørkt og ganske kjølig, en sen lørdagskveld om høsten. Vi lette lenge etter en bra spot, men alt var enten for offentlig eller for sugent. Vi endte opp ikke mindre enn på toppen av en fjelltopp med utsikt over hele byen. Vi følte oss som kongen(e) på haugen. Tanken på at hvem som helst kunne se oss var ikke så viktig. Vi lighta spliffen, og god damn det var bra shit! Jeg tror det er det er noe av det beste jeg har røyka. Vi trakk inn, blåste røyken i hverandres munn, viste at vi var glade i hverandre på flere forskjellige måter, kikka opp på den stjerneklare himmelen og filosoferte over tid, liv og rom, om det fantes levende vesner på andre kloder, jeg klarte å innbille meg selv og de andre at Jonas sin fot var ca. en meter lang og at han gikk med sandaler. Det var jo selvfølgelig en liten misforståelse. Etter en stund bar det hjem til Jonas, og vi la oss godt til rette på noen madrasser på gulvet. Og der kom munchen. Så heftig. Heldigvis hadde vi hver vår chipspose, og godt var det. Vi lå der i det som må ha vært minst en time. Rett ut på gulvet, med hendene i hver vår chipspose. De eneste gangene vi utvekslet ord var når vi spurte "bytte chipspose?" "ja."
Så tragisk kan det bli. Jeg kan også nevne en gang på festival da jeg muncha så mye at jeg kasta opp to ganger bak teltet, eller da Iris kastet opp noe som var helt identisk med den smeltede isen som stod igjen etter munchinga vår.
Så... jeg burde kanskje ha et poeng/moral med dette innlegget? Jeg forstår jævlig godt hvorfor marihuana/cannabis blir brukt som behandling for folk som vil opp i vekt, lider at dårlig apetitt, underernæring og spiseforstyrrelser.
Om Munch/munchies i Urban dictionary:
When you eat a lot after you've been high for a few minutes. When you have the munchies you are generally NOT HUNGRY. It's more like... eating feels really, really good. Imagine feeling like you've never eaten before. Sometimes things will taste like something totally different. Imagine everything tasting like the best-tasting thing you ever ate in your life.
En kveld var jeg, Iris og Jonas (som du og kan lese om her) ute en tur i sentrum her vi bor. Avtalen var å finne en bra spot, kose oss der og så skulle vi overnatte hos Jonas. Vi gikk en tur rundt et vann som ligger i en skog bak huset Jonas bor i. Temmelig idyllisk. Det var mørkt og ganske kjølig, en sen lørdagskveld om høsten. Vi lette lenge etter en bra spot, men alt var enten for offentlig eller for sugent. Vi endte opp ikke mindre enn på toppen av en fjelltopp med utsikt over hele byen. Vi følte oss som kongen(e) på haugen. Tanken på at hvem som helst kunne se oss var ikke så viktig. Vi lighta spliffen, og god damn det var bra shit! Jeg tror det er det er noe av det beste jeg har røyka. Vi trakk inn, blåste røyken i hverandres munn, viste at vi var glade i hverandre på flere forskjellige måter, kikka opp på den stjerneklare himmelen og filosoferte over tid, liv og rom, om det fantes levende vesner på andre kloder, jeg klarte å innbille meg selv og de andre at Jonas sin fot var ca. en meter lang og at han gikk med sandaler. Det var jo selvfølgelig en liten misforståelse. Etter en stund bar det hjem til Jonas, og vi la oss godt til rette på noen madrasser på gulvet. Og der kom munchen. Så heftig. Heldigvis hadde vi hver vår chipspose, og godt var det. Vi lå der i det som må ha vært minst en time. Rett ut på gulvet, med hendene i hver vår chipspose. De eneste gangene vi utvekslet ord var når vi spurte "bytte chipspose?" "ja."
Så tragisk kan det bli. Jeg kan også nevne en gang på festival da jeg muncha så mye at jeg kasta opp to ganger bak teltet, eller da Iris kastet opp noe som var helt identisk med den smeltede isen som stod igjen etter munchinga vår.
Så... jeg burde kanskje ha et poeng/moral med dette innlegget? Jeg forstår jævlig godt hvorfor marihuana/cannabis blir brukt som behandling for folk som vil opp i vekt, lider at dårlig apetitt, underernæring og spiseforstyrrelser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar