Julebord

Han er ca. like høy som meg, kanskje litt lavere. Gutter skal helst være litt høyere. Han er litt lubben - og stolt av det. Kanskje komplekser for høyden som han tar igjen i vekta? Han snakker en dialekt jeg noen ganger har problemer med å forstå, og jeg mobber ham for det. Han har rødlig skjegg og hår (ligner egentlig forstyrrende mye på han jeg har skrevet om her), og det hender han bruker caps. Jeg h-a-t-e-r caps. Han ser veldig søt ut når han ler. Jeg er ikke så glad i søte gutter. Han er kollegaen min.

Allikevel klarer jeg faen ikke la vær å se på ræva hans når han bøyer seg ned for å finne frem noe på jobb. Jeg trives godt de gangene vi er nødt til å jobbe ved siden av hverandre, tett oppi hverandre, helt inntil hverandre. Når den store rumpa mi er i veien og han tilfeldigvis kommer nær den på vei en eller annen plass. Det verste er når jeg skal ta handleposer eller noe fra kassaskuffen...den er liksom plassert i perfekt kuk-høyde. Jeg har ofte strøket kollegaer ufrivillig på låret på jakt etter en handlepose, og det samme gjør de med meg.

På julebordet var det jobb som spanderte alkoholen. Vi fikk alle en update på hvem som hadde dame/type og hvem som ikke hadde. Han og jeg hadde ikke. Det ble slutt mellom han og dama gjennom flere år for under et år siden, han ble heartbroken, men nå har han visst kommet seg videre. Det gjør ihvertfall ikke så jækla vondt lengre.

Jeg må innrømme at jeg ble litt gira når han spurte meg om nachspiel. Klokka var ikke mer enn 3, og jeg var full og i verdens beste humør. Men han bor helt på andre siden av byen, og ikke faen om jeg gadd å gå hjem på morgenkvisten. "Du kan jo bare sove hos meg?" sa han.

Hjernen vant denne ganga, og jeg gikk dit planen var. Et par morsomme nattameldinger ble det, og vi traff hverandre igjen på jobb på mandagen. Jeg fortsetter å glane på ham og nyte den tilfeldige touchinga. Julebordet har bare gjort at alle på jobb har blitt enda bedre kjent med hverandre. Blir nok fler fester med den gjengen i nærmeste fremtid, ja! Så får vi bare se hva som skjer. Flørting med en mindre sexy kollega... kanskje ikke min aller beste idé?

Tonight's gonna be a good night

Yup, synker så lavt at jeg siterer Black Eyed Peas. Idag skal vi ut og feire bursdagen til ei goood venninne. Drikke bort alle sorger og bekymringer, kanskje ta en liten fredspipe også :) Ha en herlig helg! Karpe Diem!

Cancer everywhere

Mamma har besøk av ei venninne. Mannen hennes har kreft. Kreft av typen ligger-hjemme-og-har-så-vondt-at-jeg-heller-vil-dø-men-jeg-skal-aldri-gi-opp-kreft. De snakker om hans kreft. Og de snakker om mammas kreft, som er litt mer blir-slapp-og-kjip-og-må-opereres-et-par-ganger-i-året-men-så-lenge-det-ikke-sprer-seg-går-det-bra-kreft. Kreft kreft kreft. Jeg orker faen ikke høre på det her. Gjemmer meg på rommet med musikken på øret!

(PS: Googlet "kreft" og "cancer" for å finne et passende bilde til dette innlegget. Anbefaler ikke å gjøre det samme. Der forsvant faen meg matlysten også.)

Kreft og sånn

I  romjula da jeg var 15 år fikk jeg vite at mamma hadde kreft. Etter det har vi vært gjennom mye, som familier med syke familiemedlemmer gjerne er. Det har vært sykehusopphold, legebesøk, ambulanser, cellegift, hårtap, tårer, frustrasjon, sinne, glede, mye uforutsigbarhet og mye usikkerhet. Jeg har vært usikker hele livet, de siste årene har jeg vært veldig usikker. På meg selv, på livet, på familien og spesielt på mamman min. Diagnosen har ikke bringt oss nærmere, nesten tvert imot. En kreftdiagnose er en berg- og dalbane der du har bind for øynene, du vet aldri tid den  lange oppoverbakken, den skarpe svingen eller bratte nedoverbakken kommer. Det verste er at du bare blir hevet på den, spent fast i en vogn og vet aldri tid du kan gå av, eller om du blir kastet av.

Nå er det flere år siden mamma fikk diagnosen. Flere år med opp- og nedturer. Det var en opptur for ca. ett år siden, da det hadde gått en lang stund uten tilbakefall. De faste kontrollene hun går til er som å måtte opp til eksamen uten å ha sjans til å lese på forhånd. De gir svar på om hun kan gå et par måneder til som "frisk", eller om hun må inn på sykehuset. Etter 5 år med vellykkede kontroller kan hun bli erklært frisk. Ifjor trodde jeg vi var ett år på vei, vi trodde det bare var 4 år igjen. Legene hadde sagt det; mest sannsynlig får du ikke tilbakefall. Det gjorde hun selvfølgelig i vår. 5 nye år.

Det er så vanskelig å takle en slik situasjon. Det er ingen fasit på hvordan du skal takle det, ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre. Om du reagerer der og da med hyl og skrik og fortvilelse, så er det OK. Låser du deg inne og vil sitte for deg selv med tankene dine, så er det OK. Dytter du det vekk og prøver å fokusere på andre ting, er det OK. Ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre, for ingen vet hva som er rett for deg. Jeg prøver å takle dette på min måte. Helt siden første gang hun fikk diagnosen har jeg oppfattet de fleste av mine venner som ganske dårlige støttespillere. Selvfølgelig er det vanskelig å vite hva en annen person går igjennom når man ikke har opplevd det samme selv, men folk må prøve å ha litt forståelse. Det kan være slitsomt å være venner og "hobbypsykolog" for en som sliter, men noen ganger må man prøve å finne ut hvor mye vennskapet er verdt. Jeg har lært mye om hvem som er mine ekte venner etter at mamma ble syk.

Jeg har eksamen imorgen, mamma hadde idag. Og hun strøk. Nye operasjoner, nye spørsmål, nye sykehusbesøk, nye ting å grue seg til. 5 nye år. Idag burde vi egentlig ha feiret at det bare var 3 år igjen.

Heldigvis er det ikke en veldig livsfarlig krefttype. Hun har vært nære døden, mest fordi legene failet. Så lenge de gjør det de skal går nok dette bra. Men selv om det går bra så går det jo jævlig dårlig. Kreft er et ord som kan ta overhånd over en hver sosial sammenkomst, samtale, tanke. Kreft suger.

Faiiiiiiil

Klaus var på besøk her om dagen. Og vi faila. Bigtime.

Det var utrolig deilig å se ham igjen. Vi har hatt litt dårlig kontakt, ting gikk liksom ikke helt som planlagt da vi begynte å kalle vennskapet vårt for "friends with benefits". Jeg fant meg en annen i sommer, han hooka opp med x'en... alt ble liksom litt sånn rart.

Vi har hatt planer om å finne på noe sammen lenge, men forskjellige ting har kommet i veien. Jeg har egentlig vært litt pissed på ham for han har gitt meg litt inntrykk av at det ikke er "friends with benefits", men bare benefits - skjønner? For min del er vennkapet vårt det viktigste, sexen er et pluss. Jeg gav han beskjed om at hvis han ditchet meg denne gangen gadd jeg ikke mer.

Han møtte opp, vi catchet up, så film, drakk vin og koste. Det var deilig å ligge helt inntil ham mens han koste meg. Det var ikke før film nr. 3 gikk mot slutten at han beveget hånden ned mot buksekanten min. Derfra gikk det temmelig raskt. Han fikk hånda ned i buksa mi, og i løpet av det neste minuttet var knappen åpen og smekken nede. Jeg snudde meg bort fra TVen og kyssa ham. Fyyy faen så digg. Han har jo de deiligste leppene. Det ble heftigere og jeg foreslo snart at vi heller gikk inn på soverommet - bedre plass der. Klæra kom av ganske raskt. Han er digg. Ahhh. Og han er blitt mye bedre enn de andre gangene vi har pult. Det skulle ikke så mye til før jeg ba ham om å ta på kondom, jeg går nemlig ikke på pilla for tida. Fuck det.

Selve sexen var helt OK - ikke det beste, men bare det at det er han jeg har sex med gjør det helt fantastisk. Da han skulle trekke seg ut etterpå skjedde det fantastiske. Kondomen satt ikke lengre på kuken! :D Jeg begynte å le en litt panisk latter mens fyren så ut som om han var i sjokk. "OK, ikke se nå", sa jeg, og fisket gummi ut av fitta. Digg. Lakenet var flekkete og vått, det så heldigvis ut som om mesteparten hadde havnet der. Det neste jeg sa var "såeeehh, angrepille!". "Har du?", spurte han. Det hadde jeg ikke. Heldigvis er han ikke så drittsekk som han noen ganger virker som, og tilbød seg å bli med meg på apoteket og betale for den.

Resten av kvelden ble jo litt klein, kan du si. Vi satt og hørte på musikk, og pratet om alt og ingenting. Jeg spurte ham hvordan kidsa våre ville se ut. Han lo ikke like mye som meg av den tanken. Fyren synes ikke det var så veldig komisk - jeg prøvde å ta det med et smil. Jeg prøver å ta det meste med et smil. Det som skjer, det skjer, og det er ikke så mye vi kan gjøre med det (bortsett fra angrepille. Heheheh). Han var redd for fremtiden sin. Barn er ikke en del av den, ikke de nærmeste årene ihvertfall. Det er faen ikke en del av min fremtid heller. Det er så vilt å tenke på - et nytt liv, liksom. Som vi to skal ha ansvar for. Vi som egentlig ikke kjenner hverandre så godt, oppdra et barn sammen? Tviler på det. Så nå sitter jeg bare å venter på Tante Rød. Vanligvis er hun ikke min beste venn, nå vil jeg bare bli ferdig med det. Blir nok en tur på helsestasjonen i løpet av de neste ukene, ja!

Det morsomme er at dagen før hadde jeg, Irirs og mamma en diskusjon om abort. Om det at allerede fra unnfangelsen skjer, så er faktisk alt bestemt. Øyenfarge, kjønn osv. Jeg klarer liksom ikke helt å se på det som et barn så lenge det bare er en liten celleklump inni meg, uten noen utseendemesside tegn på at det er et menneske. Vi får bare se hva som skjer.

(Les mer om mitt forhold til Klaus her og her).

Space cakes!

Space cakes, special brownies, cannabis foodz, hash cookie, pot brownie, bud brownie - kjært barn har mange navn?

Jeg ligger på sofaen og hører på P3 mens jeg kikker gjennom bilder fra en tur jeg var på i sommer. Det ene bildet viser mitt reisefølge - bleik i huden med store, røde, blodsprengte øyne. Han lå rett ut på sofaen i flere timer og var så dårlig at jeg var på nippet til å ringe ambulanse. Fyren tåler ikke hasj.

Jeg, derimot, jeg elsker hasj. Og dette var første gangen jeg hadde spist det istedet for å røyke det. Fy faen, mann! S t o n e d out of my mind. Vi hadde vært på butikken og handlet inn digg mat, og jeg hadde med meg under 1g bønne. Veldig lite, men det var nok. Vi koste oss med deilig middag. Vinen ble spart, vi visste allerede at han ikke tåler å mixe hasj og alkohol. Han har nemlig vært utfor "bad trip" før. Jeg brukte god tid på å smelte bønna i smøret... det luktet herlig og fikk en rar, brun farge. Han blanda sammen brownies, etter det han selv påstår er verdens beste oppskrift. Halve kaka med bønnesmør, halve uten. Mens vi stappet i oss middagen stod kaka i ovnen, og den fikk hvile litt på kjøkkenbenken før vi heiv innpå. Det rare var at den sida med bønne faktisk så anderledes ut fra den uten. Vi spiste et par stykker hver, og kaka var faktisk ganske digg. Den smakte ikke særlig hasj, så det funker for dem som ikke liker smaken eller ikke vil røyke.

Tiden gikk og vi var litt skuffa. Jeg visste jo at det tok lengre tid å få effekt av å spise det, men fuckings to timer? For det var da det skjedde. Nøyaktig to timer gikk, og vi var long gone. Jeg satt å spacet på TVen og veggen bak den, mens han lå på sofaen. Alt gikk rundt for ham, han ble overfølsom for lys og stressa noe verre. Jeg har sett folk i den tilstanden før, har vært der selv også. Det er ikke pent, liksom. Jeg slukket alle lys og trakk for alle gardiner, selv om jeg følte meg for stoned til å løfte beina. Så satt jeg meg for å passe på ham - babysitting. Etter et par timer fikk jeg ham inn i senga, og jeg satt våken til han sovnet. Da jeg våknet dagen etter var jeg fortsatt stoned, han følte seg heldigvis bedre.

Skulle ønske han ikke hadde bad trip denne gangen, for det ødela liksom litt for min rus. Istedet for å nyte det fullt ut måtte jeg passe på ham. Jeg var fy faen så redd... kjipt å måtte ringe ambulanse og fortelle hva vi hadde bedrevet denne kvelden. Det skal definitivt gjentas da - bare med noen jeg vet tåler det, forhåpentligvis min kjære Iris :)

PS: Klikk på bildene så får dere opp litt oppskrifter og diverse:)

HEIA TREKANT!

Her finner dere episode 2 av NRKs program "Trekant":

Vi digger det!!!

Skjønner virkelig ikke alle klagene programmet får. Det lærer ikke ungdom at det ikke finnes grenser - det lærer ungdom at sex er spennende! Og at man ikke trenger være så selvhøytidelig, man kan faktisk le av sex. Hvem lærte egentlig noe av seksualundervisningen på ungdomsskolen? Helsesøster viser stensiler av kjønnsorganger, alle får prøve ås ette på kondom og aturfaglæreren blir flau. Jeg sier ut med seksualundervisningen - inn med trekant :D

Sexy, hva faen er det?

Han var sexy. Han er det. Jeg liker egentlig ikke ordet "sexy". Det høres bare så dumt ut, det er liksom et ord som har blitt veldig misbrukt og hardt voldtatt. Allikevel bruker jeg det, fordi noen ganger tenker jeg bare at folk er sexy. Egentlig bruker jeg ordet "hot" oftere. Whatever, han her var ihvertfall det. Vi kaller ham Willy. Ikke fordi Willy er et himla sexy navn, men jeg hadde på meg "finn-Willy/find Waldo" genseren min den dagen jeg møtte ham. Tror jeg. Det er egentlig ikke så jækla viktig! Poenget med dette innlegget er at Willy ikke er den diggeste fyren jeg har møtt. Han er på min egen høyde (liker dem best litt høyere), han har lite hår (liker best rufsete dagen-derpå sveis), øynene er små og han ser litt gal og intens ut på bilder. Vi møttes da jeg og Iris var på en ukes storbyferie. Han var en venn av en venn, og vi havnet på diverse konserter og barer sammen. Det endte også med at vi dro hjem til ham etter vi hadde vært ute, fordi han bodde sentralt og bra. Etter en hyggelig kveld sovnet min kjære Iris i sofaen og vennen vi besøkte (la oss si han heter Matthew) sovnet i en stol, klokken var rundt 4 om natta. Jeg hadde merket en viss kjemi mellom Willy og meg, men jeg hverken kunne eller hadde særlig lyst til å "ta den helt ut" denne kvelden. Det endte med at vi satt og pratet på rommet hans et par timer.

Jeg merket ikke hvor raskt tiden gikk, diverse rusmidler får skylda for det. Vi snakket om personlige meninger, film, musikk og kunst. Helvetes nerdesnakk for noen - porno for meg. Haha. I vinduskarmen hadde han en ensom cannabisplante, hyllene hans var fylt med bra filmer og musikk jeg elsker, på veggene hang det Dalí og enda bedre; plakater med politisk budskap og plakater fra demonstrasjoner han har vært med på. Vi kikket oss faktisk gjennom et par bøker også. Willy, Matthew og vennene deres vanker nemlig i det mest radikale og opprørske ungdomsmiljøet i denne storbyen, og de har vært med på store og små demonstrasjoner. Slikt blir det bilder,  avisoppslag og bøker av. Og det er her dette med sexy kommer inn; jeg synes det er så vilt sexy med mennesker som står opp for sine meninger. Folk som tør å diskutere og stå for det de tror på, så lenge de har saklige argumenter ofc. Jeg oppdaget dette for ca. 1/2 år siden, på tiden jeg holdt på med han her. Han har aldri vært redd for å si meg imot i en diskusjon, og jeg blir jo helt våt i trusa av det. X'en min var en push-over uten like, fulgte strømmen og hadde ingen individuelle tanker. Det orket jeg bare ikke, og han orket ikke at jeg var så egenrådig og ikke klarer holde kjeft om mine meninger. Willy viste meg et bilde en av de største avisene i landet hadde tatt av en dings han og Matthew hadde laget, som var helt fremst i demonstrasjonstoget. Jeg skjønte ikke helt hva det skulle forestille, hvorfor det var fremst i demonstrasjonen eller hvorfor avisa synetes det var hilma fett å ta bilde av det - men det var jo omtrent som om han skulle ha vist meg kuken sin. Haha.... neida... men altså. Det er digg. Klokka rakk å bli 7 før vi sovnet, selvfølgelig i hans seng. Jeg la meg med ryggen mot ham og han holdt rundt meg, koste og kyssa. Tante rød var på besøk på siste dagen så noe hankypanky ble det ikke denne natta. Heldigvis ble det flere netter i byen, men det kan jeg heller fortelle om i et annet innlegg ;p

Q: hva er sexy for deg?

(For ordens skyld: bare et illustrasjonsbilde fra google.)