Faiiiiiiil

Klaus var på besøk her om dagen. Og vi faila. Bigtime.

Det var utrolig deilig å se ham igjen. Vi har hatt litt dårlig kontakt, ting gikk liksom ikke helt som planlagt da vi begynte å kalle vennskapet vårt for "friends with benefits". Jeg fant meg en annen i sommer, han hooka opp med x'en... alt ble liksom litt sånn rart.

Vi har hatt planer om å finne på noe sammen lenge, men forskjellige ting har kommet i veien. Jeg har egentlig vært litt pissed på ham for han har gitt meg litt inntrykk av at det ikke er "friends with benefits", men bare benefits - skjønner? For min del er vennkapet vårt det viktigste, sexen er et pluss. Jeg gav han beskjed om at hvis han ditchet meg denne gangen gadd jeg ikke mer.

Han møtte opp, vi catchet up, så film, drakk vin og koste. Det var deilig å ligge helt inntil ham mens han koste meg. Det var ikke før film nr. 3 gikk mot slutten at han beveget hånden ned mot buksekanten min. Derfra gikk det temmelig raskt. Han fikk hånda ned i buksa mi, og i løpet av det neste minuttet var knappen åpen og smekken nede. Jeg snudde meg bort fra TVen og kyssa ham. Fyyy faen så digg. Han har jo de deiligste leppene. Det ble heftigere og jeg foreslo snart at vi heller gikk inn på soverommet - bedre plass der. Klæra kom av ganske raskt. Han er digg. Ahhh. Og han er blitt mye bedre enn de andre gangene vi har pult. Det skulle ikke så mye til før jeg ba ham om å ta på kondom, jeg går nemlig ikke på pilla for tida. Fuck det.

Selve sexen var helt OK - ikke det beste, men bare det at det er han jeg har sex med gjør det helt fantastisk. Da han skulle trekke seg ut etterpå skjedde det fantastiske. Kondomen satt ikke lengre på kuken! :D Jeg begynte å le en litt panisk latter mens fyren så ut som om han var i sjokk. "OK, ikke se nå", sa jeg, og fisket gummi ut av fitta. Digg. Lakenet var flekkete og vått, det så heldigvis ut som om mesteparten hadde havnet der. Det neste jeg sa var "såeeehh, angrepille!". "Har du?", spurte han. Det hadde jeg ikke. Heldigvis er han ikke så drittsekk som han noen ganger virker som, og tilbød seg å bli med meg på apoteket og betale for den.

Resten av kvelden ble jo litt klein, kan du si. Vi satt og hørte på musikk, og pratet om alt og ingenting. Jeg spurte ham hvordan kidsa våre ville se ut. Han lo ikke like mye som meg av den tanken. Fyren synes ikke det var så veldig komisk - jeg prøvde å ta det med et smil. Jeg prøver å ta det meste med et smil. Det som skjer, det skjer, og det er ikke så mye vi kan gjøre med det (bortsett fra angrepille. Heheheh). Han var redd for fremtiden sin. Barn er ikke en del av den, ikke de nærmeste årene ihvertfall. Det er faen ikke en del av min fremtid heller. Det er så vilt å tenke på - et nytt liv, liksom. Som vi to skal ha ansvar for. Vi som egentlig ikke kjenner hverandre så godt, oppdra et barn sammen? Tviler på det. Så nå sitter jeg bare å venter på Tante Rød. Vanligvis er hun ikke min beste venn, nå vil jeg bare bli ferdig med det. Blir nok en tur på helsestasjonen i løpet av de neste ukene, ja!

Det morsomme er at dagen før hadde jeg, Irirs og mamma en diskusjon om abort. Om det at allerede fra unnfangelsen skjer, så er faktisk alt bestemt. Øyenfarge, kjønn osv. Jeg klarer liksom ikke helt å se på det som et barn så lenge det bare er en liten celleklump inni meg, uten noen utseendemesside tegn på at det er et menneske. Vi får bare se hva som skjer.

(Les mer om mitt forhold til Klaus her og her).